Impresjonismen
Impresjonismen var perioden da «hverdagslivet» blomstret. Mange mener at
impresjonismen var i hovedsak Paris-baserte malere som stilte ut deres malerier
på 1860-tallet. Claude Monets maleri «Impression» skal ha mye av «æren» for
impressjonismens opprinnelse. Maleriet «Impression» som Monet malte i 1872 ble
kritisert av briten Louis Leroy. Han brukte utrykket «imprejonsme» med en
nedlatende betydning.
Den nye
«trenden» innenfor kunst, var enkle og lyse fargestrøk. Ofte løse malestrøk som
i helhet skulle «symbolisere» hverdagslige motiver. Mange malte også
hverdagslige motiver, bare sett fra forskjellige perspektiver. Lys ble et
sentralt stikkord. Mange malere prøvde å «fange» lysets ulike fasetter.
Impressjonismen skiller seg fra nyromantikken med at kunstnerne malte det de så,
og ikke det det «ukjente sjeleliv» som nyromantikken er så kjent for. Mange av
de eldste kunstnerne vi kjenner til, var ofte lærde og utdannenede mennesker.
Mange av maleriene som ble malt i impresjonismen, var malt av «amatører»,
person som ikke nødvendigvis var lærde eller høyutdannede. Kunnskap spilte ikke
en like stor «rolle» som i tidligere perioder.
Du har
kanskje hørt om uttrykket «kjærlighet med første blikk»? Isåfall er du ikke den
første. Mange av impresjonismens malere ønsket å male det øyet ser, og hva øyet
oppfatter av luft og lys. Som nevnt tidligere spiller lyset en viktig rolle i
impresjonismens kunst. Mange kjente malerier fra denne epoken er malt under en
soloppgang eller en solnedgang. Om været var grått og «kjedelig», var maleriet
ofte malt i «kjedelige» og litt mørke farger som grått og svart. Malerne var
veldig «dyktige» på å skildre døgnet, slik at mange mener at dagen ble et symbol
på himmelen , lyse farger og glede, mens natten og mørket var helvete og «skumle»
og mørke triste farger. Maleriet «The Iris garden at Giverny», viser godt
hvordan fargene og lyset spilte en viktig rolle i maleriets helhet. Maleriet er
malt med lyse og «friske» farger, akkurat det mange impresjonister var svært
opptatt av.
Som nevnt
tidligere malte impresjonistene svært gjerne utendørs. «Malingstubene» gjorde
det enklere for malerne å være utendørs og male. Det sier seg selv at det er
mye «enklere» for en maler og kunne «gjenngi» et landskapsbilde når han/hun
fysisk er tilstede. Noen av de impresjonistiske maleriene er litt «udetaljerte».
Dette skyldes at maleren hadde en «naturlig tidsfrist» med å bli ferdig med
maleriet før solen hadde gått ner, eller eventuelt gått opp. Om uhellet før var
ute, hendte det at noen malere kom tilbake tilbake til samme plass til akkurat
samme tid neste dag, i håp om å kunne fortsette om ikke fullføre maleriet.
Dette førte til at mange malere malte «hurtig» og var ikke så veldig opptatt av
detaljene. De fleste impresjonistene blandet fargene direktet på maleriet. Noen
mente at dette ga et egent «særpreg». «Kontrastmaling» ble svært populært
blandt impresjonistene. De mente at ved å bruke farger som sto i kontrast til
hverandre, da fikk maleriet mer «intensitet i farger og lys.
Maleriets
innhold ble «lagd til side» , og øyets oppfatning ble malerens viktigeste «budskapet».
Impresjonistene var altså svært opptatt
av det du så og opplevde. «Unormale» naturopplevelser ble sett på som «gull»
blandt malerne. Tåke og skyer ble ofte malt inn i bildene for å «fremvise» det «atmosfæriske»
med maleriet. Dette resulterte i at mange av impresjonismens malerier er malt om
«morgenen» hvor tåken ligger lavt over en innsjø eller et landskap.
Maleriet «Stjernenatt» av Van Gogh, er et typisk impresjonnistisk verk. Her ser vi at Van Gogh malte med løse strøk. Himmelen er på en måte bare «kladdet» på. Detaljene er ikke det «viktigste».
Navn
|
Malerier
|
Vincent Van Gogh
|
Stjenrnenatt
|
Claude Monet
|
Dame med parasoll
|
Edouard Manet
|
Frokost i det grønne
|
Berthe Morisot
|
Kornåker
|
Edgard Degas
|
Teater
|
Camille Pissarro
|
Le Pont-Neuf
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar